Å trives med/i motstand? Essay

Sammendrag

Dette essayet handler om mulige sammenhenger mellom barns trivsel i barnehagen og barns motstandshandlinger.
Begrepet motstand er tatt inn i rammeplanen og handler blant annet om å løfte frem kritisk tenkning som en del av barns danningsprosesser. Min påstand er at det er sammenheng mellom det å yte motstand i barnehagen og barns trivsel. Der ansatte i barnehagen ønsker seg glade, fornøyde barn, som med iver deltar i lek og på ulike aktiviteter, kan det hende vi ikke gir motstanden den plassen den fortjener. Trygghet kan være et fundament motstand springer ut av. Men motstand kan også springe ut fra trange rammer for hva som kan sies og gjøres. I begge fall vil det påvirke muligheten for å trives i barnehagen. I dette essayet har jeg alliert meg med Hannah Arendts teoretiske perspektiver og lar en enkel hendelse fra barnehagen løpe som en rød tråd i sammenkoblingen av begrepene. Hendelsen er anonymisert, og den skrives i jeg-form fordi det synliggjør en av Arendts viktige poenger, at vi er vesener av enestående ulikhet fra begynnelse til slutt men alltid omgitt av våre like. Både når vi trives og når vi yter motstand.

English abstract

To thrive in the face of resistance

This essay concerns the possible connection between the well-being and place of resistance for chil-dren in kindergarten. The phrase resistance is incorporated into the national pedagogical plan for kindergartens and, amongst other things, it highlights critical thinking as a part of children’s devel-opment. My claim is that there is a connection between resistance and the well-being of children in kindergarten. When employees in the kindergarten want happy children who actively and enthusiastically participate in play and activities, we might not give resistance the space it deserves or needs. The feeling of safety can be a foundation from where resistance can rise. However, resistance can also develop from strict rules regarding what you are allowed to say or do. In both cases it will affect the possibility of children thriving in kindergarten.In this essay I have worked with Hannah Arendt’s theoretical perspectives and throughout my text I’m using a single event taken from a kindergarten and connecting it to the different concepts described in my text. The boy in this event can be any boy, but the event is written from an I-perspective because it sheds light on one of Arendt’s important points, that we are beings with unique differences from beginning to end but are always surrounded by our equals. Both when we are thriving and when we are in opposition.