«Sånn må det være nå.» Barns handlingsrom i barnehager under koronapandemien

Sammendrag

Strenge restriksjoner under koronapandemien transformerte barnehagers hverdagsliv, noe som medførte endringer i handlings- og samhandlingsmønstre. Artikkelen presenterer deler av et forskningsprosjekt om konsekvensene av pandemien for barnehagesektoren gjennomført i 2020/2022. Studien hadde et mixed-method-design og inkluderte blant annet nærstudier i ni barnehager, informativ vlogg, hvor barnehagelærerne formidlet sine refleksjoner, fokussamtaler med barnehagelærerne, intervju med foreldre og samtaler med barna. Barnesamtalene ble gjennomført av barnehagelærerne i de deltakende barnehagene. Barnehagelærerne fungerte som medforskere i denne delen av studien. På grunn av restriksjonene ble nærstudiene gjennomført med digitale strategier.

Vårt fokus her er på barnas opplevelser. Tre typer restriksjoner fremsto som betydningsfulle for barnas handlingsrom: territoriale restriksjoner (hvor barna kunne oppholde seg), materielle restriksjoner (tilgang til leketøy og materiell) og relasjonelle restriksjoner (hvem barna kunne være sammen med).

For barna handlet det om å balansere kollektivt ansvar for fellesskapet opp mot individuelle rettigheter og ønsker. Barna i vår studie viste høy grad av lojalitet og tilpasset seg stadige endringer. Det kan muligens tilskrives den unisone formidlingen av alvoret i situasjonen og ansattes vilje og evne til å kommunisere med barna om årsakene til endrede rutiner og organiseringsmåter. Vi stiller spørsmål om hvilke valg og muligheter for innflytelse barna hadde i tilpassingen til den nye «normaliteten».

English abstract

“That’s the Way it Has to Be Now.” Children’s Agency in Kindergartens During the COVID-19 Pandemic

Strict restrictions during the COVID-19 pandemic changed daily life in kindergartens and led to changes in agency and interaction. The article presents parts of a research project concerning the consequences of the pandemic for the kindergarten sector conducted in 2020/2022. The study had a mixed-method design and included close studies in nine kindergartens and an informative vlog, where the kindergarten teachers communicated their reflections, focus conversations with the kindergarten teachers, interviews with parents, and conversations with children. The teachers in the participating kindergartens conducted the conversations with the children and served as co-researchers in this part of the study. Due to the restrictions, the studies were conducted using digital strategies.

Our focus is on the children’s experiences. Three types of restrictions seemed to be significant for the children’s agency: territorial restrictions (where the children could stay), material restrictions (access to toys and materials), and relational restrictions (who the children could be with).

For the children, it was a question about balancing collective responsibility for the community with individual rights and desires. The children in our study showed a high degree of loyalty and adapted to constant changes. This can possibly be attributed to the unanimous communication of the seriousness of the situation and the staff’s willingness and ability to communicate with the children about the reasons for changed routines and organizational methods. We ask what choices and opportunities for influence the children had in adapting to the new “normal.”