Barnesentrering og risikoorientering i det norske barnevernet: Utfordringer i profesjonell praksis i saker med alvorlig vold eller omsorgssvikt

Sammendrag

I denne artikkelen utforsker vi hvordan barnevernets risikoorientering og barnesentrering kan få utilsiktede konsekvenser for profesjonell praksis. Alvorlige barnevernssaker innebærer utfordrende og vanskelige vurderinger, hvor de etiske dilemmaene blir ekstra krevende. Vi undersøker hvordan økt fokus på avdekking av alvorlig vold og omsorgssvikt har virket inn på barnevernets arbeid, på hvilken måte foreldre opplever barnevernet som problemfokusert i samarbeidet og hvordan dette svekker tilliten til fagpersoner som skal hjelpe dem. I en tid hvor barnevernet er utsatt for sterk kritikk både internasjonalt og nasjonalt, og hvor denne kritikken retter seg mot barnevernets manglende fokus på gjenforening og tilrettelegging for samvær mellom barn og foreldre, ønsker vi å bidra til en kritisk reflekterende diskusjon om hvordan den politiske, sosiale og internasjonale sammenhengen som det norske barnevernet inngår i, virker inn på faglige dreininger i praksis. Våre analyser bygger på empiri fra to Ph.D.-prosjekter som omhandler henholdsvis barn som opplever vold i nære relasjoner, og oppfølging av foreldre som er fratatt omsorgen for sine barn.

English abstract

Child centring and risk aversion in Norwegian Child Welfare Services: Challenges in professional practice in cases of child abuse and maltreatment

In this paper, we explore how child-centric practice and focus on risk aversion in Norwegian Child and family Welfare Service (CWS) may have unintended consequences for professional practice. Serious child welfare cases involve challenging and difficult assessments, where the ethical dilemmas become extra demanding. We examine how the focus on uncovering severe violence and neglect has affected CWS’s practice, how parents experience the CWS as problem-focused and how this impairs the trust in the professionals. Norwegian CWS is currently experiencing heavy criticism, both nationally and internationally. The critique is directed towards lack of focus on the children reuniting with their parents. In this paper, we aim to critically discuss how the political, social and global context impacts professional directions in the Norwegian CWS’s practice. Our analysis builds upon empirical findings from the authors’ two Ph.D.-studies dealing with children’s experiences of child abuse and maltreatment and parents experiences of losing their children to public care.