Å gjøre demokrati i barnehagens kommunikative fellesskap: En studie av de yngste barna sitt språk, barnehagen sin relasjonelle og romlige kvalitet og dets betydning for de yngste barna sin tilgang og meddelelse av livsverden i barnehagen

Sammendrag

Denne artikkelen bygger på en kvalitativ studie fra en småbarnsavdeling i Norge. Målet er å løfte frem nye perspektiver knyttet til de yngste barnas tilgang til meningsskaping og demokratisk deltakelse i barnehagens ulike kommunikative fellesskap. Gjennom analyse og tolkning har jeg forsøkt å finne mening i de yngste barnas kroppslige og nonverbale språk ved å benytte reanalyse som hermeneutiskfenomenologisk metode (Gadamer¹ 1960/2010; Heaton 2008). Inngangen til fenomenet kroppslige og nonverbale språk forstår jeg ut fra Maurice Merleau-Ponty² (1945/1994) sin kroppslige fenomenologi. Artikkelen bidrar med ny kunnskap knyttet til de yngste barnas virkeliggjøring av demokrati i barnehagen, ved å fokusere på barnehagens relasjonelle rom for sosial interaksjon (Gehl 2010).

English abstract

This article is based on a qualitative study within the setting of early childhood education in Norway. The aspiration has been to highlight new perspectives related to children’s access to creating meaning and participation within various communicative communities. Through analysis and interpretation, I have tried to find meaning in the bodily and non-verbal language of toddlers. This has been done by reanalyzing a hermeneutic-phenomenological method (Gadamer 2010; Heaton 2008). I approach the topic of bodily and non-verbal language by applying Maurice Merleau-Ponty’s (1945/1994) bodily phenomenology. This study develops new knowledge regarding how toddlers can make democracy real within the setting of early childhood education, by focusing on spatial and social interaction (Gehl 2010).