Barn, paternalisme og myndiggjøring. Et kantiansk syn på grunnlaget og grensene for barns medbestemmelse

Sammendrag

Denne artikkelen tar opp distinksjonen mellom barn og voksne og drøfter grunnlaget og grensene for barns medbestemmelse i beslutningsprosesser som angår dem selv. Med utgangspunkt i spørsmålene hvorfor og hvordan skille mellom barn og voksne, presenteres Immanuel Kants tanker om barnets status i lys av hans praktiske filosofi. Paternalisme og myndiggjøring belyses fra et kantiansk ståsted med henblikk på barnets status og det argumenteres for komplementaritet mellom de to prinsippene i oppdragelsen gjennom en strategi som kan kalles selvutslettende paternalisme.

English abstract

This paper explores the distinction between adults and children in an attempt to shed light on the foundation and range of children’s participation in decision making on issues concerning themselves. The questions why and how we should distinguish between adults and children are explored with reference to Immanuel Kant’s thoughts on the status of children within the wider context of his practical philosophy. A strategy of self-effacing paternalism is recommended, in which paternalism and empowerment is seen as complementary principles.