Sosialiseringsomgrepet sett i lys av relasjonen individ/kjønn-kultur: Synspunkt på historia og stillinga til omgrepet i dag

Sammendrag

Det overordna tema for denne presentasjonen blir kjønns-sosialisering. Det er eit tema som er aktualisert gjennom forsking som viser at vi forsatt har langt frå likeverd mellom kjønna i norske barnehagar (Kunnskapsdepartementet 2010; Østrem m.fl. 2009). Det blir vist til gjennomgåande kjønnsspesifikke forventningar til jenter og gutar. Samfunnet vårt ber preg av klare kjønnsforskjellar. Tradisjonelle delingar i gute- og jentegrupper, jente- og gutefargar, stille jenter og bråkete gutar, jente- og guteleiketøy lever i beste velgåande. Dette emne vil eg ta føre meg ved fyrst å gå nærare inn i forståing av sosialisering, med særskilt vekt på kjønnssosialisering, i relasjon til barnehagen som utdanningskultur. Hovudvekta vert synspunkt/perspektivering på historia og omgrepet si stilling i dag, og vil dreie seg om tre tema. Det fyrste eg tek føre meg er (kjønns)sosialiseringsomgrepet og syn på barn, så fylgjer (kjønns)sosialiseringsomgrepet og tildekking av hegemoniske kjønnsdiskursar og til slutt (kjønns)sosialiseringsomgrepet og relasjon mellom aktør, struktur og endring. Allereie no kan eg avsløre at eg ser sosialisering som ikkje dekkande for relasjonen mellom individ/kjønn og kultur, men som eitt av tre ombegrep: sosialisering, kvalifisering og subjektivering. Desse tre omgrepa kan kanskje bidra til å synleggjere barn som kjønnsaktørar og relasjonar mellom aktør, struktur og endring.