Men er det egentlig lek? En teoretisk drøfting av den autonome lekens plass i en institusjonalisert barndom

Sammendrag

Artikkelen drøfter hva som skjer med vilkåret for lek når barnehagen knyttes til barnets samlede utdanningsløp med skjerpede krav og forventninger om læringsutbytte. Når et helhetlig læringssyn forutsetter at også uformelle situasjoner skal tillegges vekt i arbeidet med barns læring, kan leken bli gjenstand for vurdering og voksenregi i den hensikt å utnytte dens nytteverdi og læringspotensial på bekostning av den autonome lekeflyten. Skolens balansegang mellom hensynet til danning og krav om målstyring kan dermed komme til å prege barnehagesektoren også. Det leken i et målstyrt læringsperspektiv vil være avhengig av, er det leken i et danningsperspektiv hele tiden vil unndra seg. Artikkelen argumenter derfor for å skjerme lekens autonomi og frigjøre den fra læringsmål for at barnehagene skal oppfylle forventningen om å bidra til barnas danning.