Hvordan tidlig arbeidende jenter og gutter ble kvinnelige og mannlige arbeidsfolk i skogsbygda

Sammendrag

Hvordan ble gutter i skogsbygdene til ”skogens menn”, med tilsynelatende ubrytelige bånd til både skogen og skogsbygda, mens jenter fra de samme bygdene vokste opp til et liv hvor idealet var å kunne gjøre ”alt mulig” av arbeid, også utenfor skogsbygda? Formålet er her ikke å kartlegge omfanget av ulike sider ved skogsbygdenes barnearbeid, men å tolke minner som kvinner og menn fra de samme bygdene har fortalt om sine veier fra barn til voksne arbeidsmennesker. Materialet er intervjuer samlet inn fra grensebygdene i Trysil og Nord-Värmland. Den perioden det skal fokuseres på, er grovt sett fra 1930- til 1960-årene. En hypotese minnematerialet her skal brukes til å belyse, er at de fortellingene som har vært i bruk om folks tidlige arbeidsår, og om folks veier ut i arbeidslivet, selv har vært med på å prege arbeidskulturene for jenter og gutter, og kvinner og menn. Med ulike narrative grep gir kvinner og menn her ikke bare ulike bilder av sine liv. De samme fortellemåtene har trolig også vært med på å skape og forme deres kulturer som forskjellige, og gjort dem til kvinnelige og mannlige arbeidsfolk.