Dyrene i skogen – Om kunnskap, barn og voksne i naturbarnehagen

Abstract

Denne artikkelen er en del av formidlingen fra det pågående prosjektet ”Naturlig barndom” i norske barnehager? som blant annet sikter mot å gi innsikt i barnehagen som sosialiseringsarena. Sosialisering innbefatter her en forståelse av at både barn og voksne er aktører i en stadig prosess av kulturell produksjon – reproduksjon (Nilsen 2000a). I dette prosjektet har jeg valgt et tematisk utgangspunkt i natur og uteliv der barn og voksnes praksis i barnehagen står sentralt. En umiddelbar bakgrunn for dette valget er erfaringer fra tidligere forskning i barnehagens hverdagsliv (Nilsen 2000a). I en ny studie tar jeg opp tråden. Endringer med flere natur- og friluftsbarnehager har ført til at det nå også er mulig å studere barnehager der vektleggingen av natur og uteliv i den daglige virksomhet er særdeles tydelig. Det skal altså handle om natur- og friluftsbarnehager, som jeg for enkelhets skyld i fortsettelsen benevner naturbarnehager. Et kvalitativt/etnografisk datamateriale fra et lengre feltarbeid i en slik barnehage utgjør den empiriske basisen i denne artikkelen. Med utgangspunkt i ”naturen” som overgripende tema (Gullestad 1989, 1997 og Nilsen i trykken) har jeg identifisert tre tydelige tematiske områder i datamaterialet fra naturbarnehagens hverdagsliv. Jeg har foreløpig begrepsfestet disse som: (1) miljø- og naturvern, (2) tur og friluftsliv og (3) fauna (dyr, fugler og fisk). Dette er gjentagende tema som aktualiseres i barn og voksnes praksis: i en rekke situasjoner og hendelser, i ytringer, samtaler og i materielle forhold. Slike tema er en del av den pedagogiske virksomheten, og de voksne kan slik sett sies å være ledende initiativtagere, men som vi skal se er også barna deltagere. De tre temaene kan skilles analytisk, men de griper også inn i hverandre. I analytisk arbeid med et fyldig datamateriale trer detaljer og nyanser fram, og jeg vil i den artikkelen konsentrere framstillingen fra feltarbeidet om et av de identifiserte temaene: fauna. Nærmere bestemt er det hendelser og samtaler med og mellom barn og voksne der temaet skogens dyr og fugler aktualiseres. Med basis i datamaterialet, den sosiale barndomsforskningen og poststrukturalistiske perspektiver belyses barn som et lærende subjekt i en naturbarnehagekontekst.